Restskatt er kort sagt skatt man ikke har betalt, av inntekt man tjent ut over beregningsgrunnlaget. Den vanligste årsaken til at man får restskatt er hvis man har fast skattetrekk og får en lønnsøkning det ikke tas høyde for i så henseende, eller at man plutselig får en ikke forventet inntekt det skal skattes av.
Restskatt – betaling
Skatteetaten har strenge regler for innbetaling av restskatt, og skulle det bli krevet inn restskatt man mener seg uberettiget til, skal man likevel betale selv om man klager. Blir klagen derimot tatt til følge på et senere tidspunkt får man igjen det man har betalt. Med mindre det blir motregnet annen gjeld til det offentlige. Velger man å ikke betale i påvente av anke, risikerer man at det påløper både renter og gebyrer som skal betales, selv om man skulle få medhold.
Merk imidlertid at det er forskjell på betalingsfristen hvis det skyldige beløpet er mer eller mindre enn 1000 kroner. Restskatt på under 100 kroner slipper man imidlertid å betale, på samme måte som refusjon av skattepenger på under samme beløpet heller ikke utbetales.
Mange spekulerer i å betale for lite skatt gjennom inntektsåret, for på den måten bevisst pådra seg restskatt. Hvis man sørger for å legge til side det beløpet man vet man får restskatt på, kan dette regnes som et «gratis lån» av staten, siden det ikke påbeløper hverken gebyr eller renter før tidsfristen for innbetaling av restskatten er overskredet. Har man så satt pengene til side i en bank, kan man faktisk gå ut med gevinst, da rentene her er høyere enn ved uteblitt skatteinnbetaling.
Det er flere måter man kan unngå restskatt på, og den mest opplagte er selvfølgelig å sørge for at den skatten man innbetaler er riktig. Beste måten å sjekke dette på er å se etter om skattetrekket står i forhold til inntekt og eventuell gjeld man betaler renter av. Skattekortet forteller hvilket trekkgrunnlag det beregnes etter, men fjorårets skatteoppgjør kan også være til stor hjelp med dette.
Endrer man livssituasjon eller skifter arbeidsplass er det viktig å sørge for at skatteetaten holdes oppdatert med de nye opplysningene, slik at skattetrekket kan justeres der etter. Det samme hvis eventuelle fradrag endrer seg, man har solgt eiendom eller kjøretøy, eller noe så enkelt som at barna er blitt voksne og man av den grunn mister forsørgerfradraget.
Har man flere arbeidsgivere er det viktig å tilse at disse bruker den korrekte trekkprosenten, og driver man egen næring i tillegg til et ansettelsesforhold og ikke betaler forskuddsskatt men har valgt å føre dette på selvangivelsen er det tilnærmet forventet at det vil bli restskatt og det må legges til side penger for å dekke inn dette når den tid kommer.
Skulle man mot formodning få restskatt selv om alt tilsier dette ikke er korrekt er det svært viktig at man kontakter Skatteetaten så snart som mulig. Gå også gjennom dokumentasjonen som ligger til grunn for skattemeldingen på selvangivelsen og sjekk at alle beløp og fradrag er oppført de rette stedene. Mange overser dette da selvangivelsene i forbindelse med skatteoppgjøret nå innleveres elektronisk, og alt for mange stoler blindt på at all informasjon er hentet inn automatisk og stemmer. Hvilket det ikke alltid gjør, og som kan bli en dyr erfaring å overse.